De fleste golfere drømmer om å slå ballen litt lenger, treffe flere greener – og ikke minst komme inn i klubbhuset med en bedre score. Likevel trener mange tilfeldig: noen baller på rangen, et par putter før runden, og håp om at «det løsner».
For å virkelig bli en bedre golfspiller må treningen ligne mer på det gode spillere faktisk gjør: klare mål, strukturert plan, fokus på kortspill og putting, og jevn utvikling av teknikk, fysikk og mental styrke. Denne guiden viser hvordan en spiller kan trene smart – ikke bare mer – for å senke scorene over tid.
Hovedpoeng
- For å bli en bedre golfspiller må du definere konkrete mål, kartlegge egne svakheter og la dette styre treningsplanen din.
- Strukturert trening bør fordele tiden mellom teknikk på range, kortspill og putting, samt faktisk spill på banen – med ekstra fokus innenfor 100 meter.
- Kortspill og putting er den raskeste veien til lavere score, så øvelser på chipping, bunkerslag og korte putter bør prioriteres ukentlig.
- Enkel fysisk trening med fokus på kjerne, mobilitet i hofter, skuldre og brystrygg, samt litt utholdenhet gjør svingen mer stabil og reduserer skaderisiko.
- Hvis du lurer på hvordan trene for å bli en bedre golfspiller, er nøkkelen å kombinere teknikk, fysisk trening, mental rutine og smart banestrategi – gjerne med jevn oppfølging fra PGA-pro og enkel teknologi.
Sett mål og forstå ditt nåværende nivå

Før noe annet bør en golfspiller vite hvor han eller hun står i dag, og hva som faktisk skal bli bedre. «Spille bedre golf» er ikke et mål. «Slå flere greener fra 100 meter og inn» er det.
En enkel måte å komme i gang på er:
- skriv ned de vanlige feilene på banen (toppede slag, slice med driver, korte putter osv.)
- noter typiske avstander inn mot green (for eksempel hvor mange slag som er under 100 meter)
- se på scorekort: hvor kommer bogeyer og dobbeltbogeyer oftest?
Mange oppdager raskt at en stor del av slagene faktisk er andre- og tredjeslag inn mot green, samt misser rundt green og på green. Det er der treningen bør starte.
For spillere som vil ta et tydelig steg videre, lønner det seg å ta en time med PGA‑pro. En pro kan:
- analysere sving og balltreff
- peke ut 1–2 konkrete tekniske svakheter som gir mest «gratis» bedring
- hjelpe til med å sette realistiske mål for sesongen (f.eks. gå fra 24 til 18 i handicap)
Når nivå og svakheter er tydelig definert, blir treningen mer fokusert, og det er lettere å se framgang fra uke til uke.
Grunnleggende teknikk: sving, grep og stilling

Grunnteknikken er fundamentet alt annet bygges på. Det betyr ikke at svingen må være perfekt, men at den må være stabil nok til å gi repeterbare slag.
Svingens Byggesteiner
En god golftrening for svingen handler om noen få kjerneelementer:
- Balansestart og oppstilling
En nøytral oppstilling med vekten midt mellom hæl og tå gjør det mye enklere å treffe ballen likt hver gang.
- Kontrollert oppsving
Mange hobbygolfere mister kontroll fordi oppsvingen blir for lang, eller kroppen stopper opp mens armene fortsetter. En kortere, mer kompakt sving gir ofte bedre treff og mer presisjon enn en «maks»-sving.
- Rotasjon gjennom ballen
God rotasjon i hofter og overkropp gjennom treffsonen gir fart, i stedet for at spilleren «slår med hendene».
På rangen bør spilleren variere mellom teknikkøkter og spill-lignende økter:
- teknikk: samme kølle, små svinger, fokus på ett punkt (for eksempel balanse eller køllebane)
- spill-lignende: bytte kølle for hvert slag, sikte på ulike mål, tenke som på banen
Riktig grep for stabilitet og kontroll
Grep er et klassisk undervurdert tema. Likevel er det ofte den raskeste justeringen en pro gjør for nye elever.
Et nøytralt grep gjør det lettere å:
- starte ballen nærmere mållinjen
- kontrollere køllehodets vridning gjennom treff
- skape nok, men ikke ekstrem, skru
Et godt utgangspunkt er at spilleren kan se 2–3 knoker på fremre hånd når han eller hun ser ned, og at hendene «jobber sammen» – ikke mot hverandre. En kort økt foran speil eller med video på mobilen et par ganger i uken kan være nok til å holde grepet stabilt.
Stilling, balanse og sikting mot målet
Selv gode slag kan ende dårlig hvis siktingen er feil. Mange sikter mer og mer til høyre eller venstre uten å merke det.
En enkel rutine før slag kan være:
- velg et klart mål (ikke «midt på fairway», men et tre eller en stolpe)
- still køllehodet inn mot målet
- sett føtter og hofter parallelt med mållinjen – som togskinner
I tillegg bør spilleren kjenne at vekten er stabil under hele svingen. En fin øvelse er å slå slag med føttene tett sammen. Det tvinger kroppen til å holde balansen og gir bedre kontakt med underlaget.
Smart treningsplan: struktur på uken og øktene
Uansett ambisjonsnivå gir en enkel plan overraskende mye igjen. Målet er ikke å trene som en tour-pro, men å få mest mulig ut av tiden.
Fordeling mellom range, bane og kortspill
Et godt utgangspunkt for en vanlig hobbyspiller kan være:
- 40 % kortspill og putting
(chips, pitch, bunkerslag, putter)
- 35 % range / teknikk
(sving, balltreff, lengdekontroll)
- 25 % bane
(praktisk spill, strategi, scorebygging)
Kortspill og putting bør prioriteres fordi om lag 70 % av alle slag i en runde skjer innenfor ca. 100 meter fra hullet. Derfor er dette også den raskeste veien til lavere score.
Eksempler på ukentlige treningsøkter
En strukturert golfuke for en spiller som har tid til tre økter, kan se slik ut:
Økt 1 – Teknikk og range (60–75 min)
- 10 min lett uttøying og korte innspill med wedger
- 20–30 min teknikkfokus på én ting (for eksempel grep eller køllebane)
- 20 min «simulert runde»: driver mot tenkt fairway, deretter et jern mot et mål, så et innspill – gjenta
- avslutt med 10 baller der målet er kun kvalitetslag, ikke avstand
Økt 2 – Kortspill og putting (60 min)
- 20 min chipping fra ulike liggen (kort gress, semirough, nedoverbakke)
- 20 min pitching fra 20–60 meter mot ulike hull
- 20 min putting: både lange putter for lengdekontroll og korte putter (1–2 meter) for selvtillit
Økt 3 – Spill på bane (9–18 hull)
- spill én ball med full fokus på rutine før hvert slag
- noter etter runden: hvor mange putter, antall fairway- og green-treff, og hvor slagene virkelig «forsvinner»
For de som har mindre tid, kan en rask 30-minuttersøkt på puttinggreenen et par kvelder i uken faktisk gi mer igjen enn én lang og ufokusert økt på rangen.
Kortspill og putting: den raskeste veien til lavere score
Flere golfere bruker 80 % av treningstiden på full sving – og 20 % på kortspill. På banen er det ofte motsatt. Derfor er det her mange virkelig kan hente slag.
Chipping, pitching og bunkerslag
En god kortspilltrening bør ligne på situasjonene ute på banen:
- legg 5–10 baller rundt green i litt ulike liggen
- varier mellom lave chips som ruller, og høyere pitch-slag som stopper raskere
- øv bevisst på dårlig liggen – tykt gress, nedoverbakke, uphill
En enkel «spill-øvelse»:
- velg tre forskjellige posisjoner rundt green
- slå én ball fra hver posisjon og spill ferdig hullet med putter
- noter hvor mange slag det tar totalt fra hver posisjon
Målet er å senke gjennomsnittet over tid, for eksempel fra 3,5 slag til 3,0 per situasjon.
I bunker bør fokus være kontakt og utgangspunkt, ikke å være perfekt nærme hullet fra dag én. Start med:
- å få alle baller ut av bunkeren på første forsøk
- sikte på å lande innenfor en sirkel på 5 meter rundt hullet
Når det er stabilt, kan spilleren stramme inn sirkelen til 2–3 meter.
Puttingrutiner og øvelser som faktisk gir resultat
På green handler det mye om lengdekontroll og trygghet på korte putter.
To enkle, men effektive øvelser:
- Trappetest for lengde
Legg tre baller på 5, 10 og 15 meter. Målet er å få alle innenfor en sirkel på én køllelengde rundt hullet. Spilleren kan telle hvor mange «treff» (alle innenfor sirkelen) han eller hun får på 10 forsøk.
- Sirkeløvelse for korte putter
Plasser 6–8 baller i en sirkel rundt hullet på ca. 1–1,5 meter. Spilleren skal sette alle. Misses én, starter man på nytt. Det bygger både teknikk og mentalt trykk.
I tillegg lønner det seg å ha en fast rutine før hver putt: lese linje, ta prøveslag for lengde, stille seg opp, puste inn–ut og slå. Den samme rutinen brukes på trening og på bane, slik at kroppen kjenner igjen situasjonen når presset øker.
Fysisk trening for golf: styrke, mobilitet og utholdenhet
Moderne golf er fysisk krevende. Selv for mosjonister vil litt målrettet fysisk trening gi både lengde, stabilitet og mindre skader.
Kjernemuskulatur Og Rotasjonsstyrke
Kjernen er motoren i golfsvingen. En sterk kjerne gjør det enklere å:
- holde balansen gjennom hele svingen
- overføre kraft fra bein og hofter til overkropp og armer
- tåle mange slag uten å bli stiv i rygg og hofter
Enkle øvelser som kan gjøres hjemme eller på treningssenter:
- sideplanke og vanlig planke (30–45 sekunder x 3)
- roterende øvelser med strikk eller kabel (langsomme, kontrollerte bevegelser)
- «dead bug» og «bird dog» for stabilitet i korsrygg og mage
Poenget er ikke å trene seg utslitt, men å bygge kontrollert styrke med god teknikk.
Mobilitet i hofter, skuldre og brystrygg
God mobilitet gjør det enklere å svinge fritt uten å kompensere med rare bevegelser. For mange golfere er spesielt:
- hoftene
- brystryggen
- skuldrene
for stive.
Noen få minutter dynamisk tøying før en golfrunde kan gjøre stor forskjell:
- hoftesirkler og utfall for å løsne hofter
- rotasjoner av overkropp med kølle over skuldrene
- arm- og skulder-sirkler
På sikt kan spilleren legge inn 2 korte bevegelighetsøkter i uken. Det gir bedre rotasjon i svingen, mindre risiko for belastningsskader – og ofte litt ekstra fart i køllehodet som bonus.
En viss grunnleggende utholdenhet er også nyttig. En runde kan vare 4–5 timer, og det er vanskelig å avslutte godt hvis man er helt tom de siste hullene. Rask gange, lett jogging eller sykling 1–2 ganger i uken er mer enn nok for de fleste hobbyspillere.
Mental trening og banestrategi
Teknikk og fysisk kapasitet hjelper lite hvis hodet «koker» på banen. Derfor bør mental trening og strategi være en naturlig del av det å trene for å bli en bedre golfspiller.
Rutiner før slag og håndtering av nerver
En fast pre-shot-rutine gjør at kroppen vet hva som skal skje, selv når nervene melder seg:
- velg slag og kølle (beslutning først)
- ta ett eller to prøveslag med ønsket tempo
- still inn køllehodet mot målet
- ta oppstilling, se på målet én gang, og slå
Når denne rutinen er trent inn på range og øvingsfelt, er det lettere å stole på den når putten for personlig rekord står igjen på siste hull.
For å trene på nerver kan spilleren legge inn litt «press» i treningen:
- gi seg selv en konkret oppgave, som å sette 10 korte putter på rad
- hvis han eller hun misser, starter man på nytt
Det føles litt brutalt, men det etterligner følelsen av at ting «må» gå bra – akkurat som på banen.
Å tenke taktisk: spille smart i stedet for perfekt
Mange slag forsvinner fordi spilleren prøver på perfekt golf i stedet for smart golf.
Noen enkle strategigreper:
- slå den køllen fra tee som oftest holder ballen i spill, ikke den som går lengst
- sikte midt på green i stedet for rett på flagget når det er mye trøbbel rundt
- legge seg opp kort av vann og out of bounds, heller enn å «satse» hver gang
En fin treningsøvelse på banen er å spille to baller alene på utvalgte hull:
- én ball der spilleren spiller slik han eller hun vanligvis gjør
- én ball der spilleren konsekvent velger det sikreste alternativet
Etter hullet sammenlignes scorer. Overraskende ofte vil den «kjedelige», taktiske ballen vinne.
Når og hvordan bruke trener, video og teknologi
Golfteknologi har gjort det enklere enn noen gang å forstå hva som faktisk skjer i svingen – men det må brukes fornuftig.
PGA‑trener:
For de fleste gir 2–4 timer per sesong veldig mye igjen. En trener kan:
- sette en klar plan for hva som skal jobbes med de neste ukene
- bruke video for å vise før og etter endringer
- hindre at spilleren «fikser» én ting og ødelegger noe annet
Video på mobil:
Det holder ofte å filme noen få slag fra front og side. Målet er ikke å jakte «perfekt posisjon», men å se om det man tror man gjør, stemmer med det man faktisk gjør.
Launch monitor og apper:
Enkle radarmålere og treningsapper kan gi nyttig informasjon om:
- carry-lengder på ulike køller
- spinn og startretning
- puttestatistikk og score
Dette gjør det lettere å planlegge strategi på banen og se om treningen faktisk gir resultater.
Det viktigste er likevel at teknologien støtter en tydelig plan – ikke at spilleren drukner i tall.
Konklusjon
Å trene for å bli en bedre golfspiller handler mindre om magiske tips, og mer om å gjøre de riktige tingene – jevnt og trutt.
Når spilleren:
- kjenner sitt eget nivå og har klare mål
- jobber med grunnteknikk i sving, grep og stilling
- prioriterer kortspill og putting høyt
- bygger litt styrke og mobilitet i kroppen
- trener på rutiner, nerver og smartere banespill
- og bruker trener, video og teknologi på en strukturert måte
…vil scorene gradvis gå ned. Kanskje ikke hver runde, men over uker og måneder.
Den store forskjellen mellom de som blir bedre, og de som står stille år etter år, er ikke talent. Det er bevisst trening. Med en enkel plan, litt tålmodighet og vilje til å trene på det som faktisk gir slag, kan hvem som helst ta neste steg i golfen sin.
Ofte stilte spørsmål om hvordan trene for å bli en bedre golfspiller
Hvordan bør jeg trene for å bli en bedre golfspiller gjennom hele sesongen?
For å trene effektivt for å bli en bedre golfspiller bør du starte med å kartlegge nivået ditt, sette konkrete mål og lage en enkel ukeplan. Kombiner teknikktrening på range, mye kortspill og putting, samt banespill der du jobber med rutiner, strategi og etteranalyse av runder.
Hva er den beste fordelingen mellom range, bane og kortspill i golftreningen?
En god tommelfingerregel er omtrent 40 % kortspill og putting, 35 % range/teknikk og 25 % banespill. Siden rundt 70 % av slagene skjer innenfor cirka 100 meter fra hullet, bør kortspill og putting prioriteres hvis du vil senke scoren raskest.
Hvordan kan jeg bruke mental trening for å bli en bedre golfspiller?
Bygg en fast pre-shot-rutine du bruker både på trening og bane: ta beslutning om slag, prøveslag, sikt inn køllehodet, ta oppstilling og slå. Tren også på «press» ved for eksempel å kreve 10 korte putter på rad. Dette gjør deg roligere når det virkelig gjelder.
Hvordan kan en PGA‑trener og teknologi hjelpe meg å trene smartere i golf?
En PGA‑trener kan analysere svingen din, peke ut 1–2 nøkkelområder og lage en konkret treningsplan. Video fra mobil og enkle launch monitorer gir deg fakta om balltreff, retning og lengder. Bruk dataene til å følge med på utviklingen, ikke til å jage perfekte tall.
Hvor ofte bør jeg trene golf for å bli merkbart bedre?
For de fleste hobbyspillere gir 2–3 målrettede økter i uken god fremgang: én teknikkøkt, én kortspill/putteøkt og én runde eller ni hull. Har du mindre tid, gir korte, fokuserte økter på puttinggreenen ofte mer effekt enn sporadiske, lange og ufokuserte rangebesøk.
Hvordan bør jeg trene golf om vinteren for å forbedre spillet til neste sesong?
Om vinteren kan du prioritere fysikk (kjerne, mobilitet, utholdenhet), innendørs svingtrening foran speil eller nett, og putting på matte hjemme. Jobb med grep, oppstilling og rutiner. Når sesongen starter, vil kroppen og bevegelsene allerede være forberedt, slik at du raskere blir en bedre golfspiller.
